Side: 1

 

Sjømannspensjon

 

 

TEKST: HARALD ENGELSTAD

ILLUSTRASJON: STURE LIAN OLSEN

EN ARTIKKEL FRA: VI OVER 60 - NOVEMBER 2004

Sjømanns-

pensjon

 

 

Om lag 25000 tidligere sjøfolk mottok sjømanns-
pensjon ved siste årsskifte. I tillegg tar hvert år ca. 1000 tidligere sjøfolk ut et engangsbeløp
for tidligere innbetalt avgift. Det er enkelte
kritikkverdige forhold ved ordningen.

     

 

Sjømannspensjon fungerer i dag mest som en førtidspensjonsordning mellom 60 og 67 år. Ordningen er delvis forbedret ved et inntektsprøvet tillegg.

 

ORDNINGEN. Sjømannspensjon er hjemlet i Lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn, og administreres i dag av Pensjonstrygden for sjømenn (PTS). Ordningen skal sikre sjømenn med lang fartstid en alderspensjon fra 60 år til 67 år, og en «engangspensjon» for dem som ikke har lang nok fartstid.

    Det er i dag igjen bare ca. 26000 aktive medlemmer - dvs. sjømenn i arbeid på norske skip på alle verdens hav. Pensjonsalderen er 60 år. Dersom summen av alder og tjeneste er minst 80 kan man - på visse vilkår - ta ut pensjonen fra 55 år mot avkortning i pensjonen.

 

HVA BLIR PENSJONEN? Pensjonen beregnes etter hvor mange fartsmåneder du har betalt avgift for. Det gjelder forskjellige pensjonssatser for underordnede og overordnede, og satsene er knyttet til grunnbeløpet. Fra 1. mai 2004 er grunnbeløpet 58.778, kr. og pensjonssatsene er:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

  

En sjømann som har seilt og betalt inn avgift til Pensjonstrygden for sjømenn i 30 år, som så blir hundre prosent ufør som 59- åring, får ikke fem flate øre av sine pensjonsavgifter tilbake i pensjon. Etter å ha jobbet med pensjoner i snart 25 år, er dette det råeste eksempel jeg har sett på hvor simpelt Den norske stat kan oppføre seg mot sjøfolk.

 

 

                                                                                      Side: 2

 

Underordnet før 1.5.1993

Underordnet etter 30.4.1933

Overordnet pr. måned

0,65 % av G = 382,06 kr

0,76 % av G = 446,71 kr

0,91 % av G = 534,88 kr

360 fartsmåneder = 2,340 G = 137 541 kr pr. år

360 fartsmåneder = 2,736 G = 160 817 kr pr. år

360 fartsmåneder = 3,276 G = 192 557 kr pr. år

 

Kravet til alderspensjon er at man må ha oppnådd 150 fartsmåneder med betalt avgift for å ha rett på løpende pensjon. I visse tilfeller kan man nå opp i pensjon selv om man er under minstekravet, ved at man kan få «lagt til» fartstid i andre

brutal regel her. Tjener du under 2G - som i dag er 117 556 kr pr. år, så får du hele tillegget som kan være opp til 38 500 kroner. Men tjener du en tusenlapp over far du ikke fem øre!

Dette tillegget må ikke oppfattes dit

 

IKKE PENSJON - ENGANGSUTBETALING.  Mange nordmenn har seilt til sjøs i yngre år, men gått i land lenge før pensjonsalderen på 60 år. Dersom man har betalt pensjonsavgift i minst 36 fartsmåneder, men under 150 fartsmåneder, har man som regel krav på en engangsutbetaling. Dette beløpet som er en tilbakebetaling av avgift, beregnes som 2/3 av den pensjonen man eventuelt hadde hatt rett til med samme fartstid. Som eksempel kan vi ta Ottar som seilte fem år som underordnet. Han oppnådde 60 fartsmåneder. Beløpet framkommer ved å gange (282,06x60)X2/3. Ottar får et engangsbeløp på 15 282 kr, og dermed er han «ferdig» med sjømannspensjonen.

 

SPESIELLE REGLER. Her er en kort oppramsning av de viktigste regler tilknyttet sjømannspensjonen. For det første kan man få barnetillegg dersom en person som har rett til alderspensjon har barn under 18 år. Barnetillegget utgjør 10% av pensjonen og er ikke inntektsprøvet.

For den som seilte under krigen gis det

  

 

Sjømenn som jobber til pensjonering får et inntektsprøvet tillegg, men er du født etter 1964 har du ikke rett til tillegget. Sjøfolk skal merke seg at det praktiseres en meget brutal regel her. Tjener du under 2G - som i dag er 117 556 kr pr. år, så får du hele tillegget som kan være opp til 38 500 kroner. Tjener du en tusenlapp over får du ikke fem øre!

 

offentlige tjenestepensjoner. Har man for eksempel 120 fartsmåneder til sjøs og 30 fartsmåneder (omregnet i premieuker) på fiske, kan man ha rett til både sjømannspensjon og fiskerpensjon. En sjømann med fulle rettigheter som underordnet kan i dag komme opp i 137 541 kr, mens en pensjonert overordnet - for eksempel en kaptein, kan maksimalt få 192 557 kr pr. år.

 

INNTEKTSPRØVET TILLEGG. For et par år siden ble det bestemt at sjømenn som jobbet fram til pensjonering, skulle få et inntektsprøvet tillegg. Også de som har minst 36 betalte pensjonsavgiftsmåneder i løpet av de siste fem år før pensjonering, far dette tillegget. Forutsetningen er at man ikke har høyere arbeidsinntekt enn 2G på årsbasis på uttakstidspunktet. For gruppen født mellom 1943 og 1945 er tillegget på 20% av opptjent pensjonsrett. Tillegget trappes ned for de yngre kullene. Siste kull som får er født mellom 1960 og 1964 og far 5 %. Sjøfolk født etter 1964 har ikke rett til tillegget. Sjøfolk skal merke seg at det praktiseres en meget

hen at sjømannspensjonen er behovsprøvet. Det er den ikke. En tidligere sjømann kan være i full jobb og gjerne tjene en million kroner på arbeidsinntekt. Han har full rett til sin sjømannspensjon. Det er bare det meget beskjedne tillegget han ikke får.

 

GIR IKKE PENSJONSPOENG. Den som tar ut sjømannspensjonen ved fylte 60 år, og lever av denne sammen med eventuelle oppsparte midler til 67 år, blir grundig lurt av vårt pensjonssystem. Sjømannspensjon gir nemlig ikke pensjonspoeng. En sjømann som har tjent godt til sjøs og som for eksempel kommer ut med et gjennomsnittlig pensjonspoeng (sluttpoengtall) på 7,00, og som mister 7 år med pensjonspoeng fra 60 til 67 år, taper over 30 000 kroner i årlig folketrygdpensjon fra 67 år. Dette har sjømennene i liten grad blitt gjort oppmerksomme på. Enhver pensjonert sjømann bør vurdere å skaffe seg en liten strøjobb på minst 2 over årets gjennomsnittlige grunnbeløp, inntil 40 års opptjente pensjonspoeng, for ikke å tape i folketrygden fra 67 år.

 

 

                                                                                    Side: 3

 

et krigsfartstillegg. Tidligere ble det gitt enkepensjon, men denne ordningen er avviklet for nye pensjonstilfeller, bortsett fra der det er opptjent krigsfartstillegg. Det vil imidlertid fortsatt være en del enker etter sjøfolk som har meget lave enkepensjoner etter gamle regler.
Det gjelder
en regel om et overgangstillegg som går ut på at din folketrygd fra 67 år ikke skal være dårligere enn sjømannspensjonen fram til 67 år.

De som tok ut sjømannspensjon før 1.1.2001 fikk beholde en liten slant av sjømannspensjonen etter at de tok ut alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Disse gamle reglene er nå avviklet.

 

SAMORDNING OG TILPASNING. Det er meget kompliserte regler for samordning av sjømannspensjon dersom man samtidig med sjømannspensjon har andre løpende pensjoner fra offentlig tjenestepensjonsordning. Tommelfingerregelen er at man beholder sjømannspensjonen når man tar ut en annen offentlig tjenestepensjon, men den siste ordningen blir samordnet etter visse regler. Det kan i noen tilfeller bety at man får begge fullt ut uten trekk, mens mer vanlig er at det blir reduksjoner i den siste ordningen.

Det alle sjøfolk med sjømannspensjon vil merke er imidlertid den såkalte «tilpasning» til folketrygden. Formelt sett blir ikke sjømannspensjonen samordnet med folketrygden. Men det som skjer er at den som tar ut en full folketrygdytelse eller folketrygdberegnet ytelse mister hele sjømannspensjonen. Det betyr at alle mister sjømannspensjonen når man tar ut alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år. Hva verre er er at den som tar ut en folketrygdberegnet AFP, uførepensjon, fulle ytelser med rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, også mister sjømannspensjonen.

Den som tar ut delvise ytelser - dvs. un­der hundre prosent, beholder en forholdsvis del av sjømannspensjonen.

 

«SKREKK OG GRU»-EKSEMPEL. Det er forståelig at sjømannspensjonen først og fremst skal vare fra 60 til 67 år. Det er mindre forståelig at den som tar ut full AFP fra 62 år mister sjømannspensjonen. Helt uforståelig (for undertegnede) er det at den som har uflaks og blir ufør før 60 år ikke har rett til sjømannspensjon overhodet. Det betyr at en sjømann som har seilt og betalt inn avgift til Pensjonstrygden for sjømenn 130 år, men blir hundre pro­sent ufør som 59- åring, ikke får fem flate øre av sine pensjonsavgifter tilbake i pensjon! Etter å ha jobbet med pensjoner i snart 25 år, er dette det råeste eksempel på hvor simpelt Den norske stat kan oppføre seg mot sjøfolk. Det er for meg helt ufattelig at dette kan ha pågått så lenge uten at noen tar affære. (At media ikke griper tak i det synes jeg også er påfallende). Hvilke andre yrkesgrupper i Norge hadde akseptert dette?

 

SØKNADSPROSEDYRE. I flere tiår var søknadsprosedyrene for sjømannspensjon under enhver kritikk. Sjømenn måtte selv kreve sine pensjoner i rett tid. Ellers kunne de miste hele pensjonen. Mange sjøfolk visste ikke at de selv måtte kreve pensjonen. De trodde den kom automatisk om de hadde rett til noe.

Først på slutten av 1990-årene ble det rutine for Pensjonstrygden for sjømenn å sende ut skriv til alle som fyller 62, der de som PTS har registeroversikt over blir tilsendt informasjonsskriv om sine rettig­heter. Forhåpentligvis er det bare et tidsspørsmål før alle får tilsendt skriv et halvt år før de fyller 60 år. Sjøfolk gjør derfor lurt i ikke å vente på PTS, men selv ta kontakt et halvt år før de fyller 60 år, fylle ut kravskjema og poste eller maile inn sine krav. Det finnes ingen gode grunner til å vente med å ta ut sjømannspensjonen til man er blitt 62 år: Alle som har rett til det bør ta den ut ved 60 (det gjelder visse unntak for når man tidligst kan ta ut pensjonen).

Tekstboks: INFORMASJON
 

 

 

 

 

                                                                                         SLUTT